Effektiv hundetrening – belønninger som fungerer

Gode belønninger og god bruk av dem er essensielt for å få hunden engasjert og for å få den til å forstå hva vi vil den skal gjøre. Ved å velge hvilke belønninger vi bruker og hvor og hvordan de tildeles, styrer vi den adferden hunden viser oss i framtiden. For å kunne bruke belønninger effektivt er det viktigste at vi har belønninger hunden vil ha, og at vi har lært hunden å jobbe for å få dem. Målet er å ha en hund som vil jobbe for oss med høy intensitet i lang tid under sterke forstyrrelser for å oppnå belønningen sin.

Mange opplever at hunden velger vekk belønningene under noen typer trening eller når de trener i spesielle miljø. Én hund kan melde seg ut av treningen og finne på andre ting som å snuse, rase avgårde i en annen retning eller fokusere på forstyrrelser i miljøet. En annen hund kan finne øvelsen den skal utføre så forsterkende i seg selv at belønningene føreren tilbyr ikke endrer adferden til hunden. Én løsning mange ender opp med er å straffe hunden og dermed kunne redusere motivasjonen for utførelsen, øke stresset hos hunden, redusere læringsmuligheten eller skape problemer i andre momenter. En annen løsning som velges er å gå tilbake i treningen slik at hunden oppnår belønning for stadig mindre, og man opplever at treningen aldri går framover.

945279_10151387601766426_2019250770_n

bildet er tatt av Synnøve Matre

Om vi føler at hunden ofte velger bort belønningene våre i treningen og/eller ikke engasjerer seg nok i dem må vi først evaluere kvaliteten på det vi tilbyr. Verdsetter hunden egentlig det vi bruker som belønning og er den villig til å jobbe for det?

Alt hunden liker kan vi bruke som belønning. Vi kan bruke matbelønninger, klapp, kos og godsnakk, ulike typer leker, å få springe løs, å få jakte, å få bade, å få hilse osv. Det viktigste er at vi ser at hunden verdsetter det ved å bli synlig fornøyd og tydelig ha lyst på mer etter at vi har avsluttet belønningen.

Om hunden til vanlig har god tilgang på den belønningen vi tilbyr under trening, kan vi ikke forvente at den skal ville jobbe noe spesielt for å oppnå den. Hvis hunden derimot har erfart at det kun er under trening de beste godisene og de kuleste lekene kommer fram vil den yte mer for å få tilgang på de. Vi får litt den samme effekten dersom vi bruker de samme belønningene hele tiden. Etter ti like belønninger er det lett for hunden å velge bort den ellevte. Den vet jo godt hva den går glipp av. Miljøet hvor vi trener og vanskelighetsgraden i hva vi ber hunden om spiller også en stor rolle. Trener vi enkle momenter i et lett miljø kan vi nøye oss med belønninger som er mindre verdt for hunden enn om vi trener vanskelige momenter i et vanskelig miljø. En annen ting er hvordan vi presenterer belønningene. Om vi engasjerer oss selv i belønningen på en måte hunden liker øker vi verdien av belønningen. Husk derfor å:

  • bruke belønninger hunden verdsetter
  • varier belønningen slik at ikke alltid hunden får det samme og vi blir forutsigbare
  • varier hvordan belønningene blir presentert, overrask hunden
  • veksle mellom ulike typer belønninger som f.eks. sosiale belønninger, godbiter, leker og andre adferder (løpe, snuse, hilse osv.)
  • spare de beste belønningene til når hunden virkelig har gitt alt og har fått til noe vanskelig
  • engasjer deg selv i belønningene ved å være aktiv selv, fortelle hunden hvor flink du synes den er eller la belønningen være litt vanskelig å få tak i

Om vi har orden på belønningene våre men fortsatt har utfordringer med at hunden velger dem vekk, er det neste punktet å se på om vi har lært hunden å jobbe for dem. En hund som ikke forstår konseptet “gjør som jeg vil for å få det du vil ha” eller som ikke har noen anelse om hva vi faktisk ber om, vil lett gi opp eller finne andre belønninger i miljøet.

Å sørge for at hunden har en forståelse for oppgaven er treningsteknisk og handler om vår timing og kriteriesetting. Dette er ferdigheter man må trene seg fram til og øve seg på. Jo flinkere vi er til å kommunisere til hunden hvilken adferd det er som utløser belønningen, jo lettere er det for hunden å engasjere seg i treningen. Om vi for eksempel trener “sitt” og greier å belønne hunden presis og i posisjon straks etter at den har satt rompa tungt i bakken vil hundens raskt forstå hvilken adferd som fører til belønning. Om hunden derimot noen ganger får belønning rett før den har satt seg, noen ganger rett etter og noen ganger om den reiser seg igjen blir øvelsen vanskeligere for hunden å forstå. Da blir det lettere for den å melde seg ut av treningen.

21144_10151387601466426_1950992074_n

bildet er tatt av Synnøve Matre

Å lære hunden å engasjere seg i den belønningen den blir tilbudt er viktig for å unngå at hunden i noen situasjoner velger bort oss og belønningen. Dette er først og fremst en vane og overbevisningssak. Om vi tidlig venner hunden til at det ikke er mulig å få noe annet enn det jeg tilbyr ser hunden raskt dette som sitt eneste alternativ. Det første jeg gjør med denne type trening er å lære valpen å leke med den leken jeg vil. Da har jeg fler leker liggende på gulvet men engasjerer meg selv fullt og helt og kun i en av dem. Den lille valpen vil helt naturlig bli opptatt av det jeg er opptatt av, og kommer til å engasjere seg i leken sammen med meg. Deretter slipper jeg leken og lar valpen dra avgårde med den mens jeg finner en annen leke å leke med. Nå kan det ta litt lengre tid før vi greier å overbevise valpen at det artigste er å leke med den jeg har, men om jeg viser masse engasjement over leken jeg har og trekker meg litt vekk fra valpen pleier det å gå greit. Etter noen flere repetisjoner over flere kortere økter har jeg en valp som rask skifter fokus og engasjerer seg i den leken jeg vil den skal.

En annen øvelse er å lære valpen å veksle mellom å spise godis og å leke. Først får jeg valpen i gang i lek med en leke den virkelig verdsetter. Så fjerner jeg leken og gir valpen en god godis. Når valpen har spist opp godbiten inviterer jeg den til å leke med meg igjen. Mange valper vil nå si “nei takk, jeg vil heller ha mer godis”. Da gjelder det å være påståelig nok og fortsette til valpen er sikkelig i gang med lek igjen. Jeg gjør leken så interessant som mulig, trekker meg vekk for å bygge spenning og vekker nysgjerrigheten hos valpen. Valpen vil ganske snart innse at å engasjere seg i lek med meg er artigere enn å stå å vente på en godis som ikke kommer. Etter flere repetisjoner over mange økter vil hunden lettere og raskere ta de nye gode belønningene jeg tilbyr og ikke søke etter andre alternativer. Begge disse to øvelsene kan gjøres med hunder i alle aldre og varieres med ulike vanskelighetsgrader og ulike belønninger. Sørg alltid for å bygge på suksess og gode følelser hos både trener og hund, og legg opp treningen slik at dere lykkes.

942987_10151387601336426_1699524326_n

bildet er tatt av Synnøve Matre

Å lære hunden å veksle mellom belønninger på denne måten gir flere fordeler. For det første får vi en hund som blir mindre kresen og som kan ta forskjellige belønninger i ulike situasjoner. Hunden blir også flinkere til å skifte fokus fra en arbeidsoppgave til en annen når den er vant til å skifte fokus mellom belønninger. En annen fordel er at hunden blir vant til å gjøre det vi foreslår slik at overgangen fra belønning-ny belønning til arbeid-belønning blir umerkbar. Om vi har kvalitetssikret belønningene våre og lært hunden at den først og fremst skal være engasjert i oss og belønningene under trening, vil det ikke være noe alternativ for hunden å “stemple ut” for å søke etter andre belønninger i miljøet.

Bookmark the permalink.

One Comment

  1. Takk for masse gode innlegg, nå fikk jeg inspirasjon til å gå ut å trene(selvo om det regner)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *