I min trening av fuglehunder jobber jeg slik at det alltid skal lønne seg for hundene å gjøre rett. Om hundene gjør det jeg vil kan de få mulighet til å få det de vil. For den erfarne hunden kan disse belønningene for rett adferd være å få reise, å få utrede, å få apportere, å få søke osv. For eksempel kan en hund som holder seg i ro når det flyr fugl få mulighet til å utrede og søke videre, mens en hund som ikke holder kriteriene for ro må gå i bånd en periode.
For at hundene skal forstå konseptet «arbeid-belønning» i situasjoner som nevnt ovenfor, må dette trenes i enklere situasjoner først. Allerede fra valpen er liten lærer jeg den at ingenting er gratis og at den må yte noe for å få det den vil ha. Forenklet kan jeg si at godis kun er tilgjengelig dersom valpen gjør noe bra, for å få mat må den sitte i ro og å løpe løs kan den bare gjøre dersom den kommer når jeg roper på den. Jeg bruker mye godbiter og lek i treningen for å gi hunden en presis tilbakemelding på hva jeg vil ha mer av. I min trening er i tillegg konsekvensene av å gjøre feil som oftest kun at hunden mister tilgangen på belønning. Dette gir selvsikre valper som vil og tørr prøve, og ikke er redd for å gjøre feil.
Å få se fugl er belønning for å bli sittende.
Etterhvert som valpen forstår konseptet arbeid-belønning begynner den å søke etter å gjøre noe rett dersom den vil ha noe. Mine kommandoer vil også raskt forbindes med muligheten til å få tilgang på noe bra. Jeg kan bruke mer avanserte og mindre presise belønninger i treningen som å lukte på noe, å få løpe løs og å få hilse. Alt hunden vil ha eller gjøre er en potensiel belønning. Er jeg oppmerksom på å bruke ulike belønninger i grunntreningen av hunden er det enkelt for den å forstå at det den vil gjøre når vi er i fjellet kun er tilgjengelig dersom den gjør som jeg sier.
