Tirsdag og onsdag var det middelhavscupen her i Cazalis. Det er en årlig internasjonal konkurranse som som oftest holdes i forkant av VM. Alle de 8 norske VM-deltakerene var med. For meg og Blink endte det uten premie, men vi fikk en god posjon erfaring. Første dagen røk vi ut etter sjanse på fugl, og andre dagen fikk vi fullt ut med tid og litt til men greide ikke å få til noe godkjent fuglearbeid. Derimot greide både Kjell med Asco og Robert med Bun Fuddy å få premie begge dager og det ga det norske «britiske» laget bronsemedalje i lagkonkurransen. Av de kontinentale hundene greide Anne Grete og Lucilla å sikre seg en premie i løpet av de to dagene.

Prøvereglene er noe ulikt fra de vi har hjemme. Litt kort fortalt bedømmes hunden etter sin rasestandard når det gjelder søk og stand. Man blir ikke nødvendigvis slått i fugl om makker får fuglearbeid, det avhenger om hunden din har vært i området eller ikke. Det som derimot er krise er om hundene går forbi fugl. Standen og reis skal være presis, og om hunden vinkler i reisen eller fester ny stand i annen vinkel blir man blåst av, må koble hunden, trukket noen meter tilbake og må starte på nytt. Det er også 1 min fritid i starten av slippet der kun det hunden har gjort positivt teller, hunden slippes i maks 20 minutter totalt men det kan deles opp om f.eks. makker blir eliminert (kastet ut) tidligere.

Sydeuropeere har et litt annet syn på tid enn oss, så etter en time etter avtalt opprop var det fortsatt kaos i sekretæriatet.

Det norske «kontinentale» laget

Flinkis Blinkis

Dommere derav norske Kjell Duedahl

Magnus lånte bort skoene sine til dommeren, kanskje i håp om at de norske lagene skulle få litt goodwill

Ut i terrenget om morgenen

Blink og jeg på vei ut i vårt slipp på tirsdag. Store deler av terrenget var skog og vi vekslet med å gå i relativ åpen skog og totalt tett kratt. Hun fikk gode kritikker på søket begge dager.

Oppstilling av partiets biler langs veien. Kjentmennene var ute å hentet en og en ekvipasje.

Onsdag hadde vi på partiet vårt en tysk dommer som kunne engelsk, en italiensk dommer som kun snakket italiensk og kjentmenn som bare kunne fransk. I tillegg var partilistene uriktige og de listene dommerene hadde samstemte ikke med de kjentmennene hadde. Dagen var ganske kaotisk siden ingen visste hvem som skulle ut i kommende slipp og dommerene kun kommuniserte med hverandre via håndtegn.

Det norske «britiske» laget på pallen

Full jubel og tårer i øynene