Da er jeg kommet hjem etter litt over en ukes roadtrip som har inneholdt lavlandstrening, familiebesøk, jaktprøver og valpehenting. Onsdag og torsdag i forrige uke var vi på Krogstad Herregård i Säffle hvor jeg fikk kjørt fuglearbeid på både Blink og Stuck. Stuck imponerte meg stort ved å vise meg at hun greier å få med seg luktbildet og bråstoppe til stand selv om hun holdt utrolig høy fart. I tillegg er hun vel det som kan kalles en «djerv» reiser, men er ikke vanskelig å stanse når fuglen har flydd. Hun skal få lov til å bli litt sikrere i fuglearbeidene før vi starter på prøve, men om det skjer i løpet av jakta blir det nok en lavlandsstart på henne i løpet av oktober. Med Blink fikk jeg kjørt noen vanskelige fuglearbeider på løpende fugl, og vekket villdyret før jaktprøvestarten vår lørdagen etter. Lørdag og kommende onsdag stillte Blink og jeg på fullkombinert på henholdsvis Kongsvinger og Holleia. Desverre så vi ikke snurten av en fugl i noen av slippene våre (selv om en særdeles tålmodig dommer gav oss opp mot to timer slipptid på Holleia) og dermed blir det ingen premie. Blink viste derimot at hun har kommet seg godt etter valpekullet og gikk hardt begge dagene.

Det som var hovedpoenget med turen var selvfølgelig hverken hundetrening eller jaktprøver, men å hente hjem lille One. Ferden gikk fra Örebro til Oslo på fredag og fra Oslo og hjem til Ølensvåg etter jaktprøven på onsdag.

One har tilpasset seg sitt nye liv utrolig lett. Etter å ha tømt mageinnholdet sitt mellom setet og døra etter en halv times kjøretur, gikk resten av fredagens etappe til Oslo smertefritt. Hver gang jeg stoppet og gikk ut av bilen fant jeg han sovende i setet da jeg kom tilbake.

Stuck og One fant tonen med en gang de møttes og siden har de holdt sammen. Fjorstern ble i løpet av kort tid en fantastisk barnepike som sørger for å holde One til enhver tid glad, fornøyd og sliten. Blink ble som ventet ganske sur for at det plutstelig befant seg en ny hund i husholdet og hun ble liggende i kjelleren til mamma i tre dager før hun viste seg i stua sammen med de andre to. Heldigvis gikk det over og nå er hun helt seg selv igjen.

One virker som en kvikk og lettlært type som allerede har lært en hel del av Stuck om hvordan man skal te seg innendørs. Han er ordentlig på når han er våken, men roer seg fort ned om det ikke skjer noe eller når han blir satt i bur. Han lager også lite lyd og gir kun fra seg et par grynt om han er missfornøyd.

Jeg er sånn at når jeg får en ny hund må man også oppdatere beholdningen av leker, bånd, bur og andre ting. Så med One ble det kjøpt nye leker av ulike typer. Da vi kom hjem til mamma i Oslo brukte ikke One så mye energi på de nye lekene, men forelsket seg derimot i en plastikpotte som mamma hadde på verandaen. Den kunne nemlig både tygges på, kastes rundt, trille og lagde i tillegg lyd når den traff ting.

One har en stor gjenstandsinteresse og bærer ofte rundt på ting. Han er veldig glad i kamplek både med Stuck og meg. Han prøver også iherdig å få Blink til å være med å kampe, men Blink ser ut som hun er redd for å få guttelus hver gang han prøver så det tar nok enda litt tid før de blir bestevenner.

Med tre hunder i huset ser vi også tre ulike avslappingsstrategier. Blink liker å ligge halvmykt, enten i et bur, på et teppe eller i en litt hard stol. Stuck sitt kriterie er at det skal være så varmt som mulig. Vi finner henne enten under en opptent ovn eller under dyna i senga vår. One derimot er en ekte fjosbikkje og liker seg best på kalde steder og knallharde underlag og blir bare urolig om han blir tilbudt noe som er mykt.

Alt i alt virker One som en meget trivelig valp som nok kan bli akkurat det man vil den skal bli. Det skal bli artig å se hva vi får han til å utvilkle seg til, og jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med treningen.