Da fikk jeg endelig stillt Stuck i lydighetsklasse 1 igjen, og det endte i 183 poeng, opprykk og at vi vant klassen på hjemmeklubben Ølen, Etne og Vindafjord hundeklubb sitt stevne i romjulen. Siden det er ganske kaldt for tiden og Stuck verken har særlig mye, lang eller tett pels var jeg veldig usikker på om jeg ville være med på fellesdekken, men blå himmel og mildt vær gjorde at jeg ble med. Jeg er mest stolt av helheten, at vi gjennomførte uten større feil og at det var minimalt med forventningslyd fra frøkna.
Silje var så grei og filmet oss gjennom hele programmet vårt:
Vi sliter enda litt med å holde konsentrasjonen i nye miljøer og forstyrrelser der belønningsfrekvensen blir lav. Men jeg er veldig fornøyd med at selv om hun har behov for å holde kontroll med det som skjer rundt så hører hun etter hva jeg kommanderer. Jeg holder den kalde bakken ansvarlig for de trege neddekkene våre, hun har ikke hatt noen problemer med det før.
Dommer, meg, Stuck og premier:
Kritikkskjema:
