Treningsvorsteh

Nå som Blink er satt i “produksjon” og trenger ro og hvile er det full fokus på trening av Stuck. Vorstehene kan som alle vet brukes til alt, og dette gjelder selvfølgelig også den vi har i hus så vi trener for tiden både til jaktprøver, utstilling og konkurranselydighet i tillegg til å gå på ski.

Fint å ha lekekammerater som tåler en støyt.

Resultatmessig har Stuck foreløpig utmerket seg mest innen destruksjonsrelaterte aktiviteter. I tillegg til å fått has på diverse sko og klær har hun ødelegt et utall adaptere og ladere, fire fjernkontroller, to fotoapparat, en printer, en bokhylle, en garmin gps hundepeiler, to hodelykter og en lampe. Når det gjelder utendørs gjøremål er hennes mest tidkrevende syssel å grave opp dyr som har dødd for å så ta med restene inn på plenen, noe som gjør inngangspartiet til huset mindre innbydende. Hun har også kverket en del trost, to rapphøner, en due og en skadeskutt orrhøne (de første til ergelse for dressøren og den siste til glede for jegeren). Dette har ført til at hun har fått kallenavn som Demolish, Lille Helvet, Søplehunden og Turbotryne.

Det er ikke så farlig at det er kaldt når man kan tygge på noe

Hundeklubben jeg er med i (Ølen, Etne og Vindafjord hundeklubb) er en ganske stor klubb med mange aktive innen ulike grener av hundesporten. Blandt annet er det en hel del flinke oppdrettere og utstillere som går sammen og trener til utstilling en gang i uken i tillegg til å arrangere innendørs ringtreninger minimum en søndag i måneden. Dette prøver vi å benytte oss av og har blitt med et par ganger, mest for å miljøtrene men også for å få noen gode utstillingstips.

Størsteparten av tiden på ringtrening blir brukt til å lære å “kjede seg”

Siden Stuck er av typen som gjør det meste for en halv pølsebit har det vært temmelig lett å trene henne opp til å vente på tur, stå i ro for dommeren og løpe ved min side. Vi har enda en bit igjen før hun klarer alle forstyrrelser (hun skal for eksempel alltid hilse veldig på dommeren og synes det er vanskelig å løpe rett fram med nysgjerrige hanhunder rett bak) men jeg synes det er viktigere at hun blir en type som logrer, løper med godt fraspark og tydelig synes det er artig å være i ringen enn at hun blir utstillingsklar så fort som mulig. Vi har uansett god tid siden hun ikke får sanket cert før hun blir jaktprøvepremiert.

Bildet er tatt av Anniken Svensson på et lydighetskurs i januar

Stuck og jeg trener også til lydighetskonkurranser og har som mål for året å få opprykket til klasse 2 og 3. Siden hun er så lett å belønne, både med lek og godis, og er veldig lettlært er hun også en drøm å trene. Hun er alltid “på”, kaster seg ut i alle utfordringer jeg kommer med, lett å “finjustere” og har lett for signalkontroll. Derimot har hun større problemer med passive øvelser og forstyrrelsestrening enn det Blink har hatt. Det er litt vanskelig å få henne til å forstå at stå/sitte/ligge stille også er oppgaver, og hun har et stort behov for å sjekke ut forstyrrelsene før hun kan konsentrere seg om noe annet.

Kampglad lydighetshund (bildet tatt av Anniken Svensson)

I år har vi meldt oss på Klickerkloks treningsutdannelse trinn 2 i Stavanger i tillegg til at vi har blitt med på fler to dagers kurs med Maria Hagström i Sverige, så jeg satser på å komme et langt lydighetssteg videre både når det gjelder Blink og Stuck.

Store deler av lydighetstreningen blir også brukt til passivitetstrening av aktiv vorsteh (Bildet tatt av Anniken Svensson)

Når det gjelder jakttreningen har vi stagnert litt i det siste både på grunn av korte dager, drektigheten til Blink og mye å gjøre på jobben. Stuck er en temmlig djerv hund som foreløpig går litt hardt inn i fuglen og dermed støkker den opp ofte. Når fuglen trykker godt tar hun stand, men orrfuglen er ikke så samarbeidsvillig for tiden og da blir det rett og slett for vanskelig for henne. For tiden blir det derfor heller sitt- og innkallingstrening på jordet og i fjellet. Jeg tviler på om vi blir klare til å stille noen jaktprøver i vår, men vi får se hva vi greier å fikse på i vinter. Alle fasiliteter ligger til rette med tilgang på både tam og vill fugl, men så er det det med tiden…

Selv om jeg til tider skulle ønske jeg hadde en roligere familiehund er jeg som oftest fornøyd med at vi har fått en fullblods jakt og trekkhund i hus. Stuck er akkurat den hunden jeg bestillte, og har også svart til de fleste forventningene jeg har hatt. Hun er like matglad som en sulteforet labrador, har farten til en pointer, apporteringsegenskapene til retriverene, viltbegjæret til munsterlenderene, er like glad i kamplek som mallene, har jaktlysten til en engelsksetter og er nesten like vakker som sin tante Lucilla. Alt dette gjør at hun er utrolig lett å jobbe med, hun er lett å belønne og overraskende kjapp i hodet.

Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *