Da er det en hel uke siden de siste tre valpene dro fra oss til sine nye eiere. Det var helt greit å gi fra seg de første valpene som dro, da var det så kaos i huset at det var fint å bli kvitt noen. Men da vi satt igjen med tre valper som var veldig greie å ha i hus, begynte tvilen å komme snikende. Særlig var de siste to valpene vanskelige å slippe, og da jeg kjørte fra Drammen uten en eneste hund i bilen var jeg temmelig kvalm.

Pappas Troll prøver å unngå at IQ henger seg fast i skjegget hans

Selv om jeg kjenner jeg angrer skikkelig på at jeg ikke beholdt en liten superhund, vet jeg avgjørelsen var helt riktig. Helt fra vi planla kullet har vi vært klare på at vi ikke selv skal ha en fuglehund til. Vi vil selvfølgelig ha en valp etter Blink etterhvert, men vi har funnet ut at vi ikke trenger mer enn to fuglehunder i trening samtidig. I tillegg er det betryggende å tenke på vi har fått 8 aktive og gode valpekjøpere som vi vet vil ta vare på hundene sine.

Vel hjemme etter den følelsesmessige turen østover fikk jeg heldigvis andre ting å tenke på, siden Solveig, Kim og deres to vorstehre hadde kommet på besøk blandt annet for å trene hundene. Tre dager fikk vi brukt til å trene stand, sekundering, sitt og bli sittende, og både hunder og duer fikk kjørt seg skikkelig. Det var veldig hyggelig å kunne diskutere med personer som deler mitt syn på fuglehundtrening og vi kom fram til flere løsninger på de ulike ekvipasjenes utfordringer. Blandt annet fikk vi jobbet med at Stuck alltid må prøve å ta fuglen om den kommer nærme nok. Hun løper sjeldent etter fuglen, men hun må alltid prøve å ta den. Under reis er ikke dette noe problem da jeg gjerne vil at hunden skal prøve å ta fuglen etter at jeg har gitt reiskommando, men om hunden allerede er i ro når fuglen flyr vil jeg at den skal holde seg på bakken. Under dagene fikk vi derfor jobbet med kriteriet at Stuck skulle sitte med alle fire beina i bakken selv om det flyr duer rett forran henne og over hodet hennes. Siden hun er en superfjorster forsto hun tegningen etter noen repetisjoner og kunne sitte i ro i ganske provoserende situasjoner.

Alva trener sekundering

Jeg håper Kim og Solveig ikke ble skremt av lang kjøretur, kalveslipp og steinplukking, men heller vil komme tilbake utpå sommeren for å trene mer med oss. Ellers blir vi nok ikke valpeløse så lenge, da jeg ser etter en firbeint arbeidskammerat som kan hjelpe meg med å holde orden på sauene. Vi nyter stillheten så lenge vi har den!