Det var mange fler deltaker på VM enn på cupen, så partiene ble en god del større. Og selv om stemningen på partiet vårt var upåklagelig, var det tydelig at de fleste av deltakerene, og særlig de profesjonelle hundeførerene, var hakket mer skjerpet enn under cupen. Det var også mer følelser i sving og det var lett og se på folk om slippet var gått godt eller dårlig.
På slike store internasjonale konkurranser stiller det mange profesjonelle hundefører fra de store landene innen sporten, som Frankrike, Italia og Portugal. Disse kjører rundt i store varebiler utstyrt med aircondition, innlagt vann og med plass til i underkant av 20 hunder. De bruker selvfølgelig mye tid på å forberede seg til VM ved å trene i liknende terreng som konkurransen skal gå i og bruker også hunder som er tilpasset terrenget. Siden VM i år gikk for det meste i skogsterreng fikk vi gleden av å se noen eksempler på særdeles effektivt skogsfuglsøk i vilttette terreng. De fleste førte noen skikkelige muskelbunter av korthårsvorstehre, men det var også bretoner og enkelte strihårer å se i de kontinentale partiene.
Reis teller ingenting i det internasjonale prøvereglementet, og man bruker i stedet en «kontinental reis» som er at man går fram mot fuglen med hunden i fotposisjon. Om man berører hunden fysisk eller går forran den i reisen spiller liten rolle, men kravet om ro under oppflukt og skudd er absolutt (derimot må de gjerne fallapportere). De siste årene er det imidlertid blitt tillatt å bruke «nordisk reis», altså den eksplosive reisen vi kjenner hjemmeifra. Men om den skal bli godkjent må den skje rett fram, ikke føre til ny stand og hunden skal være dønn rolig når fuglen letter. Noen dommere blir henrykt av å se nordisk reis, mens andre vil helst at det blir gjort på gamlemåten. På første dagen i VM i år var det en svenske med en breton som tok reserve cacitet, med nordisk reis, noe som kan gi inntrykket av at det blir mer akseptert av dommerene.
For oss nordmenn ble dette en totalt premiefri dag. Blink gikk godt og fikk gå tiden sin ut og mer til. I slutten av hennes andre slipp slutter jeg å høre bjella hennes og jeg begynner å gå etter henne. Utfordringen er at vi befinner oss i et område tett bevokst med 1 meter høye bregner, men både to skyttere, to dommere og jeg er på utkikk. Desverre finner vi henne ikke før fuglen går, og det blir nok en dag med stang ut for oss.
Det ble etterhvert fullt i cruiseren med to ekstra ekvipasjer
En varm liten svensk breton som kapret reserve cacitet denne dagen
Det var ekstremt tørt og temmelig varmt alle dagene, i tillegg var det kotyme å sette seg bak rattet uansett hvor langt partiet skulle bevege seg. Resultatet ble ofte at vi brukte mye tid på å stable alt og alle inn i bilen igjen for å kun kjøre bilen 100 meter fram.
Vi fikk avkjølt hundene med våte håndklær før de skulle ut, sørget for å ga med mengder av vann ut i terrenget og brukte hver stopp under slippene til å gi hunden vann for å sørge for at de greide seg i varmen.
Slitne etter å ha kavet rundt i 1 meter høye bregner i 20 min.
