Overføring av selvkontrolløvelser

Under grunntreningen av fuglehundene bruker jeg mye tid på å gjøre øvelser der hunden lærer at om den behersker seg så har den muligheter til å få det den vil ha. Dette kaller vi selvkontroll. Jeg begynner med enkle øvelser som at hunden får godbit fra åpen hånd dersom den trekker seg vekk fra hånden (se posten om selvkontroll), deretter legger jeg godisene på bakken og holder over dem dersom hunden prøver å ta dem og litt etter litt prøver jeg å legge inn planlagte “feil” i hverdagen som f.eks. at jeg “mister” en godis på bakken når jeg står på kjøkkenet. Om hunden skulle prøve å ta den kan jeg sette foten over den, om hunden holder seg unna får den belønning. Etterhvert får jeg en hund som trekker seg unna fristelser for å få mulighet til tilgang til det den vil ha.

Det er to viktige punkter for å kunne overføre denne enkle treningen til de provokasjonene en stående fuglehund kan bli utsatt for. Det første er at treningen ikke må bli rutinepreget. En stående fuglehund i arbeid skal kunne holde seg i skinnet når det letter en fugl forran nesen på den etter at hunden har gått i lang tid og arbeidet selvstendig. Om vi alltid kun trener hundens selvkontroll under planlagte treningsøkter der vi f.eks. trener bli sittende med forstyrrelser, blir hunden skikkelig god på å tåle forstyrrelser under trening, men ikke nødvendigvis god når forstyrrelsen kommer plutselig når hunden driver med noe helt annet og treningen blir vanskelig å overføre til terrenget. I tillegg er vi mennesker veldig lette å forutse, og vi gjør ofte de samme øvelsene gang etter gang. Dette gjør at hunden blir god på de øvelsene, men ikke nødvendigvis får generelt lettere for selvkontroll. Tenk at det er den første repetisjonen som betyr noe og bør være vellykket, og bruk fantasien og hendelser i hverdagen for å utvikle hundens evne til å motstå fristelser.

Det andre viktige punktet for å lykkes med selvkontrolløvelsene for den stående fuglehunden er at vi hele tiden sørger for balanse for når hunden får lov til å ta det som frister (forstyrrelsen), når vi belønner den i posisjon og når vi belønner den med noe helt annet. Om hunden aldri får lov til å ta det man bruker som forstyrrelse blir dette et alternativ som for hunden ikke er aktuelt lengre og forstyrrelsen mister sin verdi. For hunder med litt jaktlyst og viltbegjær kan derfor overgangen til en reell fristelse som fugl bli veldig stor siden hunden sjeldent har behøvd å utøve selvkontroll for noe den virkelig vil ha. Om den alltid får lov til å ta forstyrrelsen blir hundens forventning mot fristelsen veldig stor, og det blir vanskelig å overføre treningen til fugl i luften som den faktisk alltid skal la være.

Filmen under viser en øvelse der fokuset er å øke hundens forståelse for at labbene skal være i ro når hunden sitter. Jeg begynner med å trene dette med en åpen hånd som jeg beveger rundt hunden. Om hunden greier å bli sittende får den belønning og om den beveger en pote lukker jeg hånden. Når hunden greier dette slipper jeg godis på bakken. Greier hunden å holde potene stille får den belønning, om den flytter potene tar jeg opp godiset igjen. Etter at hunden så lykkes når jeg hiver godis litt ved siden av den øker jeg vanskelighetsgraden ved at jeg innimellom hiver slik at hunden har mulighet til å få tak i godiset om den åpner munnen. (Jeg tok vekk lyden på filmen fordi radioen sto så høyt på).

Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *