Vi har etterhvert ganske mange duer som lever mer eller mindre sitt eget liv med bopel i låven vår. De har som regel fri tilgang på mat, skjellsand og vitaminer, har rugekasser som blir flittig brukt og har mulighet til å fly fritt rundt i verden om de vil det. For å unngå at hunder og katter skal sitte rett utenfor dueslaget og «jakte» på dem når de er under tak har vi laget det slik at vi må gjennom to dører for å komme inn til dem. Alt i alt tror jeg duene våre har det temmelig godt.

Siden duene går på fri tilgang av mat forer vi ikke dem på noe gitt tidspunkt, vi sørger bare for å gå innom en eller to ganger om dagen for å sjekke at alt er i orden. De siste dagers grusomme hendelser har derimot gjort at jeg ikke har greid å være så obs på hvor mye mat duene har igjen. Dette har igjen ført til noe ganske artig, nemlig at duene har begynt å si i fra når de er sultne.

Som regel er duene ganske sky og er ikke akkurat av typen til å komme å sette seg på skuldern min i tide og utide, men her på lørdag oppdaget vi at en av de elste hannene satte seg på taket over inngangdøra og skulte ned på oss. Det som selvfølgelig skjer da er at vi begge utbryter «oi, vi har glemt å fore duene i dag» for å så løpe rett inn i låven (der duene krangler om å være de første inn til matfatet) og fore duene rikelig. Søndag skjedde det noe liknende, og på mandag var vi ute for å gå en tur og prøve å tenke på noe annet en verdens grusomheter da plutselig en av de hvite duene brøt ut av flokken og fløy rett over hodene våre. Det var da jeg spekulerte i hvorfor den gjorde det at jeg begynte å nøste opp i hva som egentlig skjedde.

Duene har altså lært seg å gi seg til kjenne for oss for å få mat. Jeg regner med jeg ubevisst har greid å baklengskjede hendelsen på en måte noe liknende dette:

  • person kommer inn i dueslaget og gir mat når det er tomt
  • person åpner forkassa, går inn i dueslaget å gir mat når det er tomt
  • person kommer inn på låven, åpner forkassa, går inn i dueslaget å gir mat når det er tomt

Frem til hit er nok baklengskjedet fra før, men i løpet av de siste dagene tror jeg vi har lagt til et nytt ledd i kjeden:

  • person går på tunet og ser duer, kommer inn på låven, åpner forkassa, går inn i dueslaget å gir mat når det er tomt.

I tillegg har vi selvfølgelig ubevisst habituert duene på at vi går på tunet uten at det skjer noe, og ekstignert adferden «hoppe inn i dueslaget når de ser oss uten å ha gitt seg til kjenne først» for noen av duene.

Nå skal det sies at jeg som person er like lettrent som hundene mine. Stuck var på god vei til å lære meg å åpne døra om hun står i gangen å piper før jeg skjønte hva som var i ferd med å skje. Etter at jeg ble bevisst på at jeg var på vei ned i den fella og derfor endret strategi greide hun å lære meg å slippe henne ut dersom hun satte seg bak på stolen min og så ut av vinduet. Antakelig har hun en ny strategi nå som jeg enda ikke har forstått. Men at jeg skulle være så enkel at jeg ubevisst lot duene lære meg når jeg skal gi dem mat trodde jeg virkelig ikke.