Nå har roen endelig senket seg over huset og fra gjesterommet ved siden av kjøkkenet høres kunn noen små grynt av og til. Blink oppfører seg som en perfekt liten hønemor som må tvinges ut for å tisse, og melkeproduksjonen er i høygir. Ei av tispevalpene er litt i minste laget og får litt melkeerstatning i tillegg, men resten av kullet er store, sterke og friske.


Onsdag kveld begynte Blink å bli urolig, pese og vandret mye rundt. Morgenen etter var temperaturen hennes nede i 37 grader og vi regnet med at noe ville skje i løpet av ettermiddagen eller natten. Litt før kl. 18 torsdag ettermiddag kom det mørkegrønn utflod ut av henne (tegn på at en av morkakene har begynnt å løsne, og dermed at en valp kan bli liggende uten oksygentilførsel) og vi raste avgårde til veterinæren. Der fikk vi konstatert at hun var begynt å utvide seg, men at nok ikke fødselen ville starte før litt godt utover kvelden. Utfordringen her er at vi ikke har smådyrsveterinærer tilgjengelige etter kl. 19 på hverdagene, så om det ville gått galt om natten hadde vi ikke hatt noen til å hjelpe oss. I samråd med veterinærene på Aksdal valgte vi derfor å gjennomføre keisersnitt. To timer etter var vi hjemme med en svært medtatt Blink og ni små flekkete og spreke munstervalper.


Den kommende nattet ble hektisk med flytting av valper fram og tilbake (Blink var ganske utstø og skjønte ikke helt hva som skjedde) og vanning og foring av Blink. Etter noen timer var det værste sjokket over for henne og hun viste fram sine sanne morsinnstinkter.

I løpet av fredagen merket vi at en av hanhundene ikke var helt i form. Han drakk ikke og lå mest å skrek, til Blinks store fortvilelse. Vi pleide han så godt vi kunne og fikk næring i han og fikk massert det ut igjen i andre enden. Magnus fikk ligge på valperommet den natten og ble vekket av Blink som sto over ham med den lille valpen i munnen. Dette er til nå den eneste gangen hun har gått ut av valpekassen frivillig. Hun ville tydelig ha hjelp, men da var det for sent og valpen var borte. Etter dette har det vært mye roligere i valpekassen med lite lyd og Blink har fått slappet godt av, så vi håper vi er over det værste.


Fremdeles er det mye som kan skje og jeg må si jeg er ganske sliten. Kanskje mest etter å gå rundt å være nervøs og redd for hva som kan skje. Blink har vært gjennom en temmelig omfattende operasjon og er sydd i fire lag. Hun går på antibiotika men det kan fortsatt oppstå komplikasjoner og jeg kommer nok ikke til å slappe av før stingene blir tatt om 10 dager. Hun virker frisk og fin men beveger seg med krum rygg og føler tydelig ubehag. I tillegg er vi litt bekymret for den minste tispa. Hun er rundt halvparten av størrelsen til de andre og blir lett skjøvet vekk fra pattene, men er samtidig temmelig grådig og kjemper seg frem der hun får plass. For å være på den sikre siden får hun litt melkeerstatning.

Vi er også så heldige å ha en masse med ambisiøse valpekjøpere og jeg gru-gleder meg til å få fordelt alle valpene. Vi har kun tre tisper og fem hanhunder så alle kan ikke få valp, og uansett vil vi nok ikke ta noen avgjørelse før ting er litt mer sikkert her. Jeg vil gjerne se at valpene legger på seg og blir tyngre og også se dem overleve en hel uke før jeg deler alle ut.

Jeg er utrolig glad for at min lille fantastiske hund greier dette så godt. Det var kanskje ikke så overraskende at morsinnstinktene hennes er i orden da hun før har prøvd å adoptere både kattunger og valper, men å være igjennom en slik operasjon for å så bli servert en haug med bråkete, spisse og kravlete monstre og ta alt med knusende ro er for meg imponerende.